Mange elsker å skrive. Mange gjør det ikke. For noen er det selve friheten, for andre er det den påtvungede tvangstrøyen. For noen kommer ordene haglende akkurat når de trenger dem, for andre må hver bokstav letes etter og hales fram. Og så har du alle nyansene i mellom.
Selv beveger jeg meg ofte over hele spektret. Noen ganger kan jeg være tilbøyelig til å elske å skrive, aller oftest er det en dyd av nødvendighet. Skriving er et verktøy som jeg, ettersom tiden har gått, har fått et godt grep om. Både teoretisk og praktisk.
