-
Jakten på en doktorgrad
Et eller annet sted midt i masterløpet mitt begynte det å vokse fram en tanke om at jeg ville fortsette med doktorgrad – og siden har jeg vært den evige toer. Den evige toer høres jammen nedslående ut, og jeg opplevde det slik en stund. Etter flere avslag og innstillinger som nummer to, tok jeg en liten pause. Dette er ikke for meg, tenkte jeg. Men den spiren som ble plantet i masterløpet hadde slått rot. Uansett hvor grundig jeg har gått til verks når jeg har luket i dette tankebedet, kommer tanken tilbake. Litt sterkere for hver gang. Tanken spretter ut av munnen bare jeg åpner den, et tegn…
-
Aldri for sent – heldigvis!
Fadderuka er her og neste uke starter alvoret. Studentene inntar landets universiteter og høyskoler. Snart inntar studenter over hele verden sine universiteter og høyskoler. Noen steder er terskelen så høy for å studere at mange ikke får den muligheten. Prisene utgjøre et klasseskille, noe som også kan ha innvirkning på et aldersskille. Det får meg til å tenke på hvor heldige vi er her i Norge. Vi kan studere uansett økonomi og alder – nærmest. Det er aldri for sent å lære noe nytt. Jeg er selv en “late academic bloomer”. Jeg hadde så mange andre ting jeg heller brukte tiden min på da jeg egentlig burde ha studert. Jeg…
-
Hjelp, jeg skriver ph.d.-søknad!
Før, da jeg ikke visste bedre, så jeg for meg den akademiske studiestigen som en relativt sømløs ordning der du blir geleidet fra den ene graden til den andre. Nå, som jeg vet bedre, kan jeg med visshet si at jo lenger opp i gradene du kommer, desto mindre sømløs geleiding er det. Det er snarere som en hullete vei det ikke finnes kart til. Bedragersyndromet Det er velkjent at mellom bachelor og master er det et gap av ting du må finne ut av på egenhånd. At det er forutsatt at du skal forstå hvordan ting er uten at du får informasjon om det. Det kan være like stort…
-
Oblig i innspurten
Det måtte skje. Den obligatoriske datakræsjen. I går var det min tur til å oppleve den. I det cursoren helt uoppfordret spiste linje for linje av det jeg hadde brukt hele ettermiddagen på å møysommelige bygge opp, innså jeg at mitt akademiske liv var i ferd med å falle til grus: «Hvis jeg ikke klarer å rette opp dette, kaster jeg hele pc’n (UiO sin helt nye) og oppgaven min i søpla». Jeg var på randen, som jeg hadde skjønt at veldig mange med-studenter også var. Randen til å gi opp. Fra å ha skyhøye ambisjoner, har jeg nedjustert målet til å bli «bare jeg står», men det krever at…
Har du lest disse?
Aldri for sent – heldigvis!
Skriveren som ikke kan skrive
Hvorfor er det så vanskelig?
